Åreknuter er blodårer som er synlige gjennom huden, og som også er tykke nok til å merkes på utsiden av huden. Åreknuter slynger seg ofte rett under huden og forekommer ofte først på baksiden av knærne og på leggene. Når åreknutene vokser blir venene som har åreknuter tykkere, og åreknutene vokser seg deretter også oppover og nedover kneområdet og nedover leggene. Åreknuter utvikler seg ofte over lang tid, noe som betyr at vedkommende som har åreknuter sjeldent legger merke til de fysiske problemene som åreknuter forårsaker. Imidlertid blir de kosmetiske problemene ofte mer tydelige.
Symptomer og plager ved åreknuter
Når det gjelder symptomer ved åreknuter, må vi først og fremst bemerke at åreknuter generelt ikke er farlige. Det er bare i veldig sjeldne tilfeller at mindre propper kan løsne fra en åreknute og sette seg fast i en blodkar i en annen del av kroppen.
De vanligste symptomene ved åreknuter er de blålige blodkarene som slynger seg under huden. I motsetning til spindelvevårer er det mulig å føle åreknutene med hånden på overflaten av huden.
Åreknuter skaper ofte milde smerter hos vedkommende som har dem, og beina kan også føles tunge. Hvis åreknutene vokser i størrelse, kan det også oppstå rødhet på huden og kan forårsake kløe. Over tid kan varige sår også forekomme i området der rødheten er. Disse sårene leges ofte veldig sakte eller ikke i det hele tatt.
Et av symptomene på åreknuter som absolutt ikke bør undervurderes, er de kosmetiske symptomene. Mange oppfatter åreknuter som kosmetisk skjemmende, og dette kan føre til at vedkommende som har åreknuter får begrensninger i livet. En person med omfattende åreknuter på beina kan unngå å dukke opp i shorts, skjørt eller en kort kjole, og kan også unngå andre situasjoner hvor man normalt har på seg badetøy, badedrakt eller bikini. Noen mennesker vil også unngå intime situasjoner med nye partnere, da lav selvtillit kan være en følge av åreknuter.
Både fysiske og psykiske plager forårsaket av åreknuter er gode nok grunner for å få en behandling.
Hvorfor oppstår åreknuter
Årsaken til at åreknuter oppstår er på grunn av feil i veneklaffene som regulerer blodsirkulasjonen når blodet pumpes til hjertet for oksygenering. Disse klaffene åpnes når hjertet slår et slag, og de skal være tett ved hvert hjerteslag slik at blodet ikke renner tilbake. Hvis disse veneklaffene ikke er tette, vil noe av blodet renne tilbake gjennom den utette veneklaffen. Når blodet renner tilbake, akkumuleres den under klaffen. Når dette blodet vokser, skaper det samlinger med oksygenfattig blod som ser lilla eller blått ut. Når disse samlingene med oksygenfattig blod vokser, svulmer venene opp og det er dette som forårsaker åreknuter.
Grunnen til åreknutene i det hele tatt forekommer på leggene er fordi det tar mer energi å pumpe blodet oppover enn nedover i kroppen, og siden beina vanligvis er lavere enn hjertet, vil de skadede veneklaffene påvirke blodsirkulasjonen i beina enn andre steder i kroppen. Det er også veneklaffene i beina som, selv om de fungerer som de skal, blir utsatt for større belastninger nettopp på grunn av tyngdekraften.
Hvis en person har veneklaffer med feil eller slitasje, vil disse manglene utgjøre et større problem for en person med dårlig blodsirkulasjon. Ved en god blodsirkulasjon er det lettere å pumpe blodet til hjertet sammenlignet med hvis blodsirkulasjonen er dårlig, og dette fører til at funksjonen på veneklaffene øker risikoen for åreforkalkning mer enn hvis blodsirkulasjonen var god.
Årsaken til at noen menneskers veneklaffer fungerer dårlig er nesten 100 prosent arvelig. Hvis en persons foreldre har hatt åreknuter som følge av feil på veneklaffene, vil barnet også få åreknuter. Imidlertid er det en rekke livsstilsfaktorer som har mye å si for forekomsten av åreknuter og deres omfang.
Livsstilsfaktorer som påvirker åreknuter
Selv om åreknuter er nesten hundre prosent er arvelige, kan en person påvirke hvor tidlig i livet åreknuter forekommer og hvor omfattende åreknutene blir. Alt dette kan påvirkes gjennom en sunn livsstil.
I tillegg til arvelig disposisjon, som påvirker styrken og utholdenheten av veneklaffene, har også blodsirkulasjonen en påvirkning på åreknutene. Dette er fordi at en god blodsirkulasjon gjør at de skadede veneklaffene vil få mindre påvirkning på hvordan blodet pumpes til hjertet.
Det som påvirker blodsirkulasjonen i kroppen er hovedsakelig ens kroppsvekt og generell kondisjon.
Forebygg åreknuter
Selv om du ikke kan forhindre forekomsten av åreknuter, kan du utsette det og redusere omfanget av åreknutene.
Tiltakene som bør tas for å forebygge åreknuter er alle knyttet til en forbedret blodsirkulasjon. Å bevege seg regelmessig er veldig viktig. Dette handler delvis om å ta pauser fra å sitte eller stå stille, for eksempel ved å bevege deg rundt skrivebordet eller gå ut tur rundt bygningen der du bor. Langvarig stillesitting eller -ståing er veldig negativt for blodsirkulasjonen.
Regelmessig fysisk aktivitet, også inkludert lengre perioder med fysisk aktivitet, som turgåing, jogging, sport eller en generell aktiv fritid – for eksempel hagearbeid – vil alle forbedre blodsirkulasjonen.
En annen veldig viktig del av en god blodsirkulasjon er å opprettholde normalvekt. Å være overvektig betyr mye ekstra kroppsvolum som skal oksygeneres, og alle de arteriene og venene som blodet pumper gjennom vil ha en veldig negativ effekt på blodsirkulasjonen i kroppen som helhet.
Røyking, alkohol og kosthold – mye grønnsaker – spiller også en rolle for blodsirkulasjonen, så det er viktig å ha sunne vaner.
Å ha støttestrømper og holde beina i høy stilling – høyere enn hjertet – er også tiltak som forbedrer blodsirkulasjonen i beina og dermed lindrer symptomene ved åreknuter.
Det er med andre ord mye du kan gjøre selv for å påvirke blodsirkulasjonen, som igjen er en viktig faktor for når og hvor store åreknutene blir for en person som er disponert til å få dem.
Kilder
Denne artikkelen er basert på forskning og publikasjoner fra anerkjente kilder for å gi deg den mest pålitelige informasjonen. Her er noen av hovedkildene som brukes:
Ved å bruke disse kildene kan du være sikker på at artikkelen er basert på aktuell og vitenskapelig gjennomgått informasjon.