Åreknuter rammer omtrent 30% av hele befolkningen på et tidspunkt i livet. Åreknuter er tykke, blå årer som buler ut på huden og som kan ses tydelig. De forekommer ofte på bena, på leggene og i knehasen, og kan forårsake fysiske og mentale plager. I artikkelen vil vi beskrive hva åreknuter er, hvorfor de oppstår og diagnosen på åreknuter. Det er forskjellige behandlingsmetoder for å fjerne åreknuter, som også vil bli beskrevet i artikkelen.

Hva er åreknuter?

En åreknute er en veldig tykk blodåre hvor blodet har har samlet seg, og trykket er så stort at venene starter å bule ut og blir blå og lilla. Årsaken til dette er først og fremst forårsaket av blod som hoper seg opp på grunn av defekte veneklaffer. Når det oksygenfattige blodet skal strømme tilbake til hjertet for å bli oksygenert, strømmer det i venene i benene. Når blodet strømmer til hjertet, strømmer det mot tyngdekraften, og for å unngå tilbakestrøm, har vi klaffer på innsiden av venene som sørger for at blodet kun strømmer i én retning. Hvis disse klaffene er slitte eller ødelagte, kan blodet renne tilbake og samle seg i puljer som forårsaker et stort trykk på venene. Dette vil gjøre venen, blodåren, bli tykk og buler ut – dette er åreknuter.

Diagnostisering av åreknuter

Hvem får åreknuter?

Åreknuter påvirker omtrent hver tredje voksen, og det rammer både menn og kvinner, store og små. Veneklaffene slites ut over tid, som med resten av kroppen, og det er derfor en større risiko for å få åreknuter jo eldre du blir. Derfor sees åreknuter hyppigere hos eldre enn hos yngre.

På samme måte forekommer åreknuter også oftere hos kvinner fordi åreknuter kan forekomme i svangerskapet. Under graviditeten endres hormonbalansen og kroppsvekten, og disse endringene påvirker blodsirkulasjonen og dermed også veneklaffene som kan gi åreknuter.

Diagnostisering av åreknuter

Følelsen av åreknuter er forskjellig fra person til person. Noen mennesker har mange symptomer, som milde smerter i form av tunge ben som kan føles rastløse og kan gi kramper. Andre mennesker vil kanskje ikke merke åreknutene i det hele tatt, eller så har de blitt vant til å ha dem og de plagene som kan oppstå.

En forundersøkelse for å diagnotisere åreknuter

Uansett om man har åreknuter eller er i tvil om man har åreknuter, så er det første steget å diagnotisere åreknuter gjennom en forundersøkelse. I en forundersøkelse sjekker spesialisten blodstrømmen i bena med ultralyd. Dette vil gi et bilde av blodstrømmen i venene og vise om det er åreknuter og hvor de kan være.

Alle kan få gjort en forundersøkelse, og på Åreknuteklinikkene er det alltid en spesialist som utfører disse og som finner riktig behandling for å fjerne åreknutene.

I en forundersøkelse blir det spurt inntil allmenntilstanden, plagene og smertene du eventuelt har, hvor lenge du har hatt dem, og andre inngående spørsmål som er med på å avdekke pasientens tilstand.

Som beskrevet er det ikke alle som har plager av åreknuter eller legger merke til plagene. Derfor kan det være vanskelig å diagnotisere åreknuter hvis en ultralydundersøkelse ikke blir utført.

En forundersøkelse på Åreknuteklinikkene tar omtrent 30 minutter, det er ingen smerter forbundet med undersøkelsen, og du kan gå rett på jobb etterpå. En forundersøkelse vil gi et helhetlig bilde av tilstanden og er derfor veldig effektiv til å diagnostisere åreknuter.

Komplikasjoner med åreknuter som er diagnostisert

Åreknuter som er diagnostisert, men ikke behandlet ennå, kan forårsake komplikasjoner. Disse komplikasjonene kan være begrensninger for den som har åreknuter. Noen av komplikasjonene kan være:

  • Urolige og tunge ben
  • Kløe og svie
  • Eksem
  • Pigmentering
  • Venøse leggsår
  • Tromboflebitis
  • Dyp venetrombose

Når blodsirkulasjonen er dårlig, kan det påvirke huden i området der åreknuter er. Dette kan forårsake eksem, endringer i hudens farge og tekstur, og i mer alvorlige tilfeller føre til leggsår som kan være vanskelige å leges. En annen mer alvorlig sykdom er tromboflebitis, som er en liten blodpropp i de overfladiske venene. Hvis denne blodproppen migrerer til de store venene, kan det føre til dyp venetrombose, noe som kan være veldig alvorlig.

Hvis du opplever noen av disse komplikasjonene, kan det være et symptom på åreknuter, og derfor bør du søke ekspertise hos en lege eller klinikk som kan diagnostisere ‘åreknuter’.

Diagnosen åreknuter – forskjellige behandlingsmetoder

Når en person som har åreknuter har fått en forundersøkelse og diagnosen åreknuter, kan man i samråd med spesialisten finne den rette behandlingsmetoden og få fjernet åreknutene.

Åreknuteklinikkene er Nordens ledende spesialist innen behandling av åreknuter og bruker bare de mest moderne og skånsomme behandlingsmetoder som effektivt fjerner åreknuter. Det er forskjellige behandlingsmetoder tilgjengelig, og den valgte behandlingsmetoden er alltid tilpasset den enkelte pasient.

Laserbehandling av åreknuter: Laserbehandling kan brukes til å behandle åreknuter på både ben og lår. I denne behandlingen settes et kateter inn i den syke vene, hvoretter en laser føres inn og trekkes sakte gjennom venen. Varmen fra laseren får venen til å stenge, noe som resulterer i at åreknuten forsvinner ettersom blodet ikke lenger strømmer gjennom denne venen.

Skumbehandling for åreknuter: Ved fjerning av åreknuter ved bruk av skumterapi, injiseres et medikament i den syke vene. Dette stoffet, en type skum, får venen til å stenge, hvoretter blodet vil strømme gjennom andre vener og åreknutene forsvinner.

Flebektomi – Heklenålsteknikk: Flebektomi brukes ofte i forbindelse med en laser- eller skumbehandling da flebektomibehandlingen fjerner de kosmetiske plagene som åreknuter kan gi. Med mikrosnitt blir det laget et hull i huden til den syke venen, hvoretter en liten del av venen trekkes ut. Denne behandlingen fjerner derfor den synlige delen av åreknuten, som ofte buler ut ut og kan ses tydelig på huden.

Når en person med åreknuter har fått diagnosen åreknuter, er det således forskjellige behandlingsmetoder tilgjengelig for å fjerne disse åreknutene. Disse metodene er de nyeste og mest brukte, og gir det mest effektive resultatet.

Kilder

Denne artikkelen er basert på forskning og publikasjoner fra anerkjente kilder for å gi deg den mest pålitelige informasjonen. Her er noen av hovedkildene som brukes:

No items found.

Ved å bruke disse kildene kan du være sikker på at artikkelen er basert på aktuell og vitenskapelig gjennomgått informasjon.

Ofte stilte spørsmål

keyboard_arrow_down
keyboard_arrow_down
keyboard_arrow_down
keyboard_arrow_down
keyboard_arrow_down
Boka en konsultation
Vi är redo att hjälpa dig med dina åderbråck.