Åreknuter er en helt vanlig medisinsk tilstand i befolkningen. Rundt tretti prosent får åreknuter på et tidspunkt i livet. Åreknuter oppstår på grunn av feil i veneklaffene som regulerer blodstrømmen til hjertet. Når en veneklaff ikke fungerer som den skal, samles noe av blodet som er på vei til hjertet i samlinger under den veneklaffen. Det er disse blodansamlingene som vokser til åreknuter. Åreknuter er nesten aldri farlige, men kan forårsake milde smerter. Hvis det er tynn hud på beina, og åreknutene vokser, kan misfarging på huden oppstå samt sår som er vanskelige å lege. Åreknuter kan også gi mindre besvær, som for eksempel å oppfatte sine åreknuter som stygge. Omfanget av åreknutene klassifiseres av leger i henhold til forskjellige nivåer, eller grader.
Årsaken til at det ble utviklet et system med graderinger av åreknuter, er fordi symptomene på åreknutene varierer i type og omfang. Dette systemet gjør det enklere for leger å diskutere forskjeller og likheter mellom forkskjellige pasienter. Derfor ble et system utviklet for å evaluere åreknuter, for å enklere klassifisere typen og omfanget av åreknutene som vurderes.
Nivåene på åreknutene vurderes ut fra pasientens hud og vener. Legene undersøker hvordan pasientens vener ser ut, som er en klinisk vurdering. De undersøker videre om det er arvelige faktorer bak åreknutene, da arvelighet er den største årsaken til åreknuternes utseende. Dette kalles etiologi, som er læren om årsakssammenheng eller kausalitet. Anatomien blir deretter undersøkt for å bestemme hvilke vener som omfattes av åreknuter. Til slutt brukes patofysiologi, læren om sykdomsmekanismer, som utnyttes før vurderingen. Deretter undersøker man i hvilken retning blodet strømmer og om denne strømmen er normal eller unormal, og om blodstrømmen er blokkert et sted.
Dette systemet blir referert til som CEAP-vurdering, ut fra de ulike terminologiene klinisk – clinical på engelsk – etiologi, anatomi og patofysiologi.
CEAP-systemet klassifiserer hva legen ser når en undersøkelse er utført for å finne årsaken, hvor i beinet de sitter og hvilke mekanismer som skaper problemet i venen. CEAP-systemet er et hjelpemiddel for pasienten og legen til å sammen bestemme hvilken åreknutebehandling som skal utføres.
Det vanligste verktøyet i henhold til CEAP er den kliniske delen, C, hvor åreknuter er delt inn i syv alvorlighetsgrader. C0 – c null – er den laveste graden, og det betyr at det ikke er spor av verken spindelvevårer eller åreknuter på beina.
Følgende seks grader av åreknuter er som følger:
C1: Det er spor av spindelvevårer, sprengte blodkar, på beina. Sprengte blodkar er overfladiske blodkar som er synlige gjennom huden uten at de merkes. Sprengte blodkar gir ikke øvrige symptomer for pasienten.
C2: Åreknuter finnes og er synlige på beina.
C3: Åreknuter har fått en eller begge anklene til å hovne opp. Hevelsen sees vanligvis best bakfra på benet enn foran.
C4: Åreknuten har medført at huden på den nedre del av leggen er mørknet. Det er forekomst av eksem der huden er mørk, og hudvevet har blitt hardere.
C5: På dette nivået er det spor etter sår som har oppstått som følge av åreknutene, og at sporene av disse helende sårene er synlige på huden.
C6: Ved den alvorligste graden av åreknuter, bortsett fra alle tegnene ovenfor, er det også åpne og varige sår på beina.
Før enhver behandling av åreknuter er graden av åreknuter, som beskrevet ovenfor, ofte delt inn i grupper som et grunnlag for å vurdere om en åreknuteoperasjon bør utføres.
Ved alvorlighetsgrad 1 og 2 anses graden av åreknuter som mild, og derfor er en behandling klassifisert som et kosmetisk inngrep. Gradene 3 – 6 regnes som alvorlige medisinske tilstander, og gradene 4 – 6 på åreknuter betyr også at behandlingen av disse åreknutene finansieres gjennom den offentlige helseforsikringen.
Åreknuter utvikler seg og forverres ofte over tid. Det anbefales derfor å behandle dem innen de blir til alvorlige medisinske tilstander.
Siden åreknuter er nesten hundre prosent arvelige, kan man enkelt tro at det ikke er noe som kan gjøres for å påvirke deres fremvekst og spredning. Det er ikke tilfellet. Fremveksten og spredningen av åreknutene påvirkes i stor grad av en persons blodsirkulasjon, og det kan enkelt påvirkes. Med god blodsirkulasjon vil blodgjennomstrømningen til hjertet gå lettere, og det kompenserer for de skadede veneklaffene. Dette utsetter både hvordan åreknutene vil se ut og graden av åreknuter. Eksisterende åreknuter kan også lindres ved tiltak som øker blodsirkulasjonen.
Noen tiltak som en person kan ta for å øke blodsirkulasjonen er å gå ned i vekt, bli mer fysisk aktiv, unngå stilleståing eller stillesitting, sette beina i høy stilling (høyere enn hjertet), unngå å bruke klær som sitter tett over hoftene og lårene, slutte å røyke og mer.
I hvilken grad det er aktuelt med en operasjon eller en annen behandling, er noe som pasienten bør diskutere og komme frem til i samråd med en karkirurg.
Det kan være forskjellige årsaker til å fjerne åreknuter i alle de forskjellige grader av åreknuter beskrevet ovenfor. For eksempel har det blitt bredt akseptert å behandle åreknuter av kosmetiske årsaker da åreknuter som oppfattes som stygge kan skape begrensninger i hverdagen.
De moderne metodene som brukes for å behandle åreknuter er veldig skånsomme, De kan utføres på bare én time og under lokalbedøvelse på en klinikk utenfor et sykehus, og pasienten kan reise direkte hjem etter behandlingen.
