Forholdsregler angående COVID-19 hos Åreknuteklinikkene - Les mer

Åreknuteklinikkene er veldig klar over dagens situasjon og holder seg løpende oppdatert på myndighetens anbefalinger.

Åreknuteklinikkene overholder Helsedirektoratets forskrifter om hygiene, og hygienenivået vårt er ekstremt høyt, siden vi har tatt en rekke forholdsregler for å sikre både våre ansatte, men også deg som pasient.
Vi har tatt følgende forholdsregler for å sikre din sikkerhet og helse:

  • Å sprite hendene ved innganger og i venteområder.
  • Reduksjon av antall pasienter i venteområdene våre.
  • Økt avstand mellom stolene i venteområdet, slik at du sitter i god avstand fra andre pasienter.
  • Grundig og kontinuerlig rengjøring av håndtak og overflater i resepsjonen og venteområdene.
  • Spriting av dørhåndtak og alle overflater mellom hver pasient.

Vi tar alltid godt vare på pasientene våre, men akkurat nå tar vi bare ekstra godt vare på deg!

Imidlertid må alle pasienter og ansatte som har oppholdt seg på risikoområder for Covid-19 (Coronavirus) være hjemme de første 14 dagene etter hjemkomst, og kan først da komme til Åreknuteklinikkene under den forutsetning av at det ikke har vært noe feber og luftveissymptomer (hoste, sår hals eller kortpustethet).

Hvis det oppstår feber og luftveissymptomer, må du kontakte din egen lege på telefon, og kan først komme til Åreknuteklinikkene når Covid-19 (Coronavirus) infeksjonen er kurert.

Hvis du har vært i risikoområder eller har symptomer, kan du ringe oss og få flyttet din tid.

Opdateret: 24.03 2020
Lukk
Nordens ledende
Beste behandlingsmetoder
Over 25 000 behandlinger
Artikel

Venøs insuffisiens

10. mars, 2020

Venøs insuffisiens er en tilstand som forekommer når veneklaffene er defekte, og gjør at blodet har problemer med å renne tilbake til hjertet. Dette kan være en kronisk tilstand og kan gi forskjellige bivirkninger.

For å forstå hva venøs insuffisiens er, er det viktig å først forstå sirkulasjonssystemet. I bena sitter venene, altså de blodårene, som får blodet til å strømme tilbake til hjertet for å bli oksygenert. I disse venene sitter veneklaffene som hjelper til med å regulere blodstrømmen. Disse veneklaffene kan være defekte eller slitte, delvis på grunn av alderdom eller genetikk. Dette får blodet til å samle seg i venene og trykket blir stort. Venøs insuffisiens betyr derfor at blodet har problemer med å renne tilbake til hjertet, og er en vedvarende tilstand ved kronisk kronisk venøs insuffisiens.

Venøs insuffisiens

Symptomer på venøs insuffisiens

Venøs insuffisiens kan forekomme både i de overfladiske venene så vel som i de dype venene. Ikke alle med kronisk venøs insuffisiens i bena blir plaget av det. Symptomene som forekommer hyppigst er:

  • Bensmerter – de kan føles trette og anspente
  • Hevelse i ben eller ankler
  • En følelse av tunge og urolige ben
  • Kramper i bena om natten

Disse plagene vil ofte bli verre når du står eller går i en lengre periode.

Hvis du lider av kronisk venøs insuffisiens, og har gjort det i lang tid, kan symptomene forverres. Problemene vil ikke forsvinne med mindre du gjør noe med det, så jo tidligere du behandler det, jo større er sjansen for å forhindre ytterligere komplikasjoner. De alvorligste komplikasjonene er:

  • Eksem
  • Pigmentering
  • Bensår
  • Tromboflebitt

I alvorlige tilfeller med venøs insuffisiens kan du oppleve eksem og pigmentering rundt leggene, spesielt anklene. I verste fall kan dette utvikle seg til venøse leggsår som kan være svært vanskelige å behandle og kan føre til betennelse. Det er derfor viktig å følge med på hvor ofte bena hovner opp, som kan tyde på at risikoen for eksem og leggsår er større.

Det er flere årsaker til venøs insuffisiens. Det forekommer ofte hovedsakelig på grunn av åreknuter eller overflatisk årebetennelse, også kalt tromboflebitt. I begge tilfeller er blodsirkulasjonen nedsatt som får blodet til å samle seg, og som kan forårsake åreknuter eller tromboflebitt.

Diagnose av venøs insuffisiens

For å diagnostisere venøs insuffisiens skal man utføre en forundersøkelse som kan vise blodets hastighet og retningen i hvilken blodet strømmer. Dette kan gjøres ved en forundersøkelse ved Åreknuteklinikkene, hvor en spesialist kan undersøke bena ved å bruke såkalt doppler ultralyd. I denne ultralydundersøkelsen påfører spesialisten en gel på huden, hvoretter et håndholdt instrument, kalt en “transducer”, føres over huden. Samtidig vises et bilde på en skjerm der legen kan få et innblikk i blodstrømmen i venene og se eventuelle åreknuter. En forundersøkelse tar ca. 30 minutter, og det er ingen smerter forbundet med undersøkelsen.

Hvem får venøs insuffisiens?

Det er forskjellige faktorer som er avgjørende om man får venøs insuffisiens eller ikke:

  • Overvekt
  • Røyking
  • Inaktivitet
  • Graviditet
  • Hvis det ligger i familien
  • Hvis du tidligere har hatt en skade, operasjon eller lignende på bena.

Det er mulig å påvirke mange av disse faktorene selv, da man aktivt kan velge å ikke røyke eller man ønsker å ha en aktiv og sunn livsstil. Med dette i mente er det derfor mulig å selv gjøre en innsats for å minimere risikoen for venøs insuffisiens.

Bivirkninger av venøs insuffisiens

Som beskrevet er venøs insuffisiens en tilstand der blodet har problemer med å renne tilbake til hjertet for å bli oksygenert. Når denne tilstanden oppstår, kan forskjellige bivirkninger oppstå som følge av dårlig blodsirkulasjon i bena:

Åreknuter: Åreknuter oppstår når veneklaffene er defekte, som påvirker blodsirkulasjoner og gjør at blodet samler seg i puljer. Derfor er åreknuter en bivirkning av venøs insuffisiens, som ofte forekommer.

Venøs leggsår: Når man er plaget av venøs insuffisiens er blodsirkulasjonen i bena utilstrekkelig, og dette påvirker huden på leggene, spesielt anklene. Huden kan bli grovere, endre farge, utvikle eksem, og i verste fall kan det forekomme leggsår. Disse leggsår kan være på størrelse med en håndflate, sårbunnen kan være gul eller rødlig, og såret kan være veldig vanskelig å lege.

Tromboflebitt: Tromboflebitt er små blodpropper i de overfladiske venene. Tromboflebitt er en betennelsestilstand i venene, noe som får venen til å hovne opp, blodkaret blir ujevnt, og derfor blir blodet lettere koagulert og det dannes en blodpropp.

Dyp venetrombose: En blodpropp som oppstår i en dyp blodåre kalles dyp venetrombose, og denne tilstanden er mer alvorlig fordi blodproppen kan vandre og sette seg i lungene. Derfor er dyp venetrombose en mer alvorlig bivirkning av venøs insuffisiens.

Behandling av venøs insuffisiens

Det er ikke mulig å behandle venøs insuffisiens, men man kan forbedre tilstanden og dermed redusere symptomene. For å finne riktig behandling for å forbedre tilstanden, tas det hensyn til forskjellige faktorer:

  • De særskilte symptomene
  • Alvorlighetsgraden av plagene
  • Alder og generell helse
  • Generelle helseopplysninger
  • Om tilstanden forventes å bli verre

Det er forskjellige måter å forbedre tilstanden eller minimere risikoen for ytterligere forverring av venøs insuffisiens.

Støttestrømper: En av de vanligste behandlingsmetodene for venøs insuffisiens er kompresjonsstrømper. En kompresjonsstrømpe bidrar til å legge press på venene for å forbedre blodsirkulasjonen og redusere hevelse.

Forbedring av blodsirkulasjonen: Du kan ta visse forholdsregler når det gjelder å forbedre blodsirkulasjonen.

  • Hold bena høyt så ofte som mulig
  • Unngå å ha bena i kryss når du sitter
  • Opprettholde en sunn og aktiv livsstil

Medisinering: Hvis venøs insuffisiens har forårsaket tromboflebitt eller betennelse i et leggsår, kan man få medisinering.

Venøs insuffisiens og åreknuter

Som tidligere beskrevet forekommer åreknuter ofte med venøs insuffisiens. Det vil si at man kan forbedre blodsirkulasjonen og dermed redusere symptomene på venøs insuffisiens ved å få en åreknutebehandling. Det finnes forskjellige behandlingsmetoder for å fjerne åreknuter:

Laserbehandling: Et kateter settes inn i venen, hvoretter spesialisten fører inn laseren og trekker den langsomt ut. Dette får venen til å lukke seg, blodet vil da gå andre veier og åreknutene vil forsvinne.

Skumbehandling: Et medikament injiseres i venen, som forsegles, og blodet finner deretter andre veier og åreknutene forsvinner.

Flebektomi: Åreknuter kan forårsake psykiske plager hvis åreknutene blir veldig synlige. For å fjerne store og synlige åreknuter brukes en flebektomi, hvor det blir gjort en mikrosnitt i huden, hvoretter et stykke av venen blir trukket ut. Denne behandlingen brukes ofte med skum- eller laserbehandling.

Sammendrag

Venøs insuffisiens er en tilstand med dårlig blodsirkulasjon forårsaket av slitte eller defekte veneklaffer. Det er forskjellige symptomer på venøs insuffisiens, inkludert tunge og slitne ben, og i mer alvorlige forhold venøse leggsår og åreknuter.

For å kunne diagnostisere venøs insuffisiens, må en spesialist gjøre en ultralydundersøkelse for å fastslå blodets retning og hastighet. Denne forundersøkelsen utføres med en doppler ultralyd, og er tilgjengelig på Åreknuteklinikkene.

Venøs insuffisiens kan ramme alle, men det er forskjellige faktorer som påvirker dette og dermed også forskjellige forholdsregler man kan ta for å minimere risikoen eller forbedre en allerede eksisterende tilstand.

Hvis du har venøs insuffisiens vil det forekomme bivirkninger relatert med dette, og som kommer i forskjellige alvorlighetsgrader. Den vanligste bivirkningen er åreknuter, som forekommer når blodsirkulasjonen er dårlig. Dette skyldes defekte veneklaffer som gjør at blodet samler seg i puljer og utvikler seg til åreknuter. I mer alvorlige tilfeller kan venøs insuffisiens føre til dyp venetrombose, som er en blodpropp i en dyp vene, og denne blodproppen kan vandre og sette seg i lungene.

Det er ikke mulig å behandle venøs insuffisiens, men man kan forbedre tilstanden og minimere risikoen for forverring. Dette gjøres gjennom forskjellige tiltak som inkluderer bruk av kompresjonssokker og andre tiltak som kan forbedre blodsirkulasjonen. Dette inkluderer også en åreknutebehandling hvis det er oppstått åreknuter i forbindelse med venøs insuffisiens.

 



Martin Lawaetz Martin Lawaetz er en av Nordens ledende spesialister innen moderne åreknutebehandlinger. Martin Lawaetz er kirurg ved karkirurgisk avdeling på Rigshospitalet i København. De siste syv årene har han vært en del av den ledende forskningen innen moderne åreknutebehandlinger som er publisert i anerkjente, internasjonale tidsskrifter.